Subscription fatigue eller abonnementstretthet på godt norsk. Det er nok ord du vil bli bedre kjent med etterhvert. Jeg var en av de første som kuttet TV-kabelen, og jeg har hatt de fleste strømmeabonnementene en stund. Men nå begynner det å bli for mye.
I dag bytter jeg mellom NRK (gudskjelov “gratis”), TV2 Sumo (her betaler jeg for å se reklame 🤦♂️), Dplay, Viaplay, Netflix, HBO, Amazon Prime Video og YouTube (premium så klart 😩). Og snart kommer Disney+ og Apple TV+ 🙄. Da er jeg oppe i 10 🤬. Den eneste jeg har testet og kuttet ut, er Strim fra RiksTV da den tjenesten dessverre ikke fungerte som jeg håpet. Tanken er god, men med sterkt begrenset arkiv at tidligere programmer blir Strim mer som en TV-opptaker på app.
Vi nærmer oss det kjente “conflict of choice” hvor utvalget blir så stort at man ikke vet hva man skal kjøpe. Eller hva man skal se.
Hvis man tidligere var lei av å zappe blir man snart lei av å appe.