Etter måneder med reduserte, eller sågar uteblitte, inntekter står bedriftene dårlig stilt når viktig gjeld skal gjøres opp i sommer. Allerede nå i juni er det for de fleste snakk om betaling av 4 måneder med moms til Skatteetaten og feriepenger til de ansatte. Mange bedrifter har mottatt kontantstøtte fra staten, men for de aller fleste har ikke dette vært nok.
Når staten i mars kom med tilbudet om å utsette betaling av moms virket nok det forlokkende akkurat der og da, men oppgjørets time kommer. Det å finansiere løpende drift med statens og ansattes penger er sjelden en god ide. Staten skal nemlig ha sine penger, og det blir neppe bedre av å dytte problemet foran seg. Noe vil klare det, men mange vil ikke klare det. Det er tomt på kistebunnen, og det er få lyspunkter for snarlig påfyll.
Konkursstatistikken så langt i 2020 gir dessverre ikke et korrekt bilde av den økonomiske situasjonen hos norske bedrifter. Til tross for et lavt antall konkurser så langt i 2020 (814 vs. 1 153 i 2019) er det ventet en rekke konkurser i månedene som kommer.
Skatteetaten er den aktøren i Norge som begjærer flest konkurser. Siden mars har de holdt tilbake en rekke konkursbegjæringer på grunn av koronapandemien, og dermed skapt en feilaktig statistikk med overraskende lavt antall konkurser. Men det betyr ikke at kravene er blitt borte, pengene man skylder skal jo betales. Samtidig hoper mest sannsynlig nye krav fra Skatteetaten og andre kreditorer seg opp.
For mange bedrifter vil de neste månedene nemlig oppleves som den “perfekte storm”. Her er noen av bølgene som vil skylle over de i tiden fremover:
Feriepenger
Mange bedrifter varsler at de mangler penger til å utbetale feriepenger til de ansatte. I en undersøkelse gjennomført blant 4 088 medlemsbedrifter i NHO i slutten av april svarte 11 prosent at de ikke kan utbetale feriepenger til de ansatte. Ytterligere 13 prosent var usikre på om de kan betale feriepenger til sine ansatte i juni.
Med tanke på at NHO organiserer brorparten av de største bedriftene i landet kan man regne med at tallet for samtlige norske bedrifter dessverre er høyere.
Merverdiavgift
Når regjeringen i mars besluttet å utsette fristen for innbetaling av moms for 1.termin (januar og februar) fra 10.april til 10.juni ga de bedriftene et kjærkomment pusterom. Men nå nærmer oppgjørets time seg, og det på samme dag som moms for 2.termin (mars og april) forfaller. Det betyr at moms for perioden januar til april forfaller samtidig til betaling 10. juni.
Riktignok har redusert omsetning i mars og april gjort kravet for 2.termin mindre, men gamle krav skal betales med nye penger.
Likviditetsskvis
Lang tid med lav eller ingen inntekt har satt sitt preg på kontoen til bedriftene. Det er vel ingen som planla for en global pandemi når de la budsjettene for 2020. Mens inntektene har uteblitt har samtidig utgiftene løpt som vanlig, og det har satt mange bedrifter i en vanskelig situasjon likviditetsmessig.
Vanskelig å låne
Til tross for rekordlav rente vil mange bedrifter ha problemer med å låne penger. Dette skyldes lavere inntjening, gjeld til offentlige etater og stor usikkerhet rundt fremtidig inntekt for mange. Norske banker vil nok si at de skal ta samfunnsansvar og være “fleksible”, men det er dessverre mer i ord enn i handling.
Litt avhengig av bransje vil mange små- og mellomstore bedrifter oppleve at det er vanskelig å låne seg gjennom denne krisen.
Manglende kreditt
Med likviditetsskvis kommer uteblitt betaling og påfølgende dårlig kredittscore. Det fører igjen til dyrere, eller kanskje til og med umulige, innkjøp. Og dermed en forsterket likviditetskvis. Det er dessverre en ond sirkel.
Man ser allerede at flere bedrifter er forsiktige med å yte kreditt til hverandre. Mange skjerper nok sine kredittrutiner basert på hvilke bransjer de gir kreditt til.
Lavere forbruk
Norge har nå rekordhøy arbeidsledighet. Med mange permitterte og oppsagte arbeidstakere opplever mange husholdninger at de har mindre penger til forbruk. Så til tross for at mange i år vil legge sommerferien til Norge vil dette kun medføre en ubetydelig økning i forbruket ettersom mange vil være hjemme, reise på camping eller være på egne hytter.
Samtidig vil redusert inntekt medføre lavere forbruk av andre varer og tjenester.
Myndighetene mangler krutt
Norges Bank har allerede satt styringsrenten til 0%. Dette gjør at myndighetene ikke lengre har rentenedsettelse som virkemiddel for å øke forbruket hvis “the shit hits the fan” til høsten.
For hva skjer hvis pandemien slår til igjen til høsten som mange varsler. Tåler norske bedrifter en ny hel eller delvis nedstengning av landet?
