Det finnes to hovedtyper av bredbånd; fast bredbånd og trådløst bredbånd. Hvilken type man bør velge avgjøres av hva man har tilgang på, og hva bredbåndet skal brukes til. Vi skal forklarer forskjellene, og komme med tips på hva man bør velge. Først en liten oppklaring.
Same same, but different
Mange kaller bredbånd for internett. Dette kan nok forklares med at det er gjennom bredbånd man faktisk får tilgang på internett. Bredbånd og internett er altså ikke samme sak, men likevel beslektet. På samme måte som kino og film hvor den ene gir tilgang til den andre.
Samtidig er bredbåndet sjelden alene om å levere tilgang til internett. Mange har for eksempel fast bredbånd levert til en ruter som via WiFi sender signalene trådløst videre til mobiltelefon eller PC. Hvis man opplever dårlig hastighet eller ustabilt nett skyldes det ofte WiFi-signalene, og ikke bredbåndet.
Litt enkelt kan man si at bredbåndet leveres til veggen, og så er det en annen teknologi som tar det derfra.
Bakgrunnen til bredbånd
Bredbånd defineres som høyhastighets dataoverføring mellom to eller flere maskiner. I dag har 89% av norske husstander tilgang på høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s eller mer, ifølge
tall fra Nkom. Men det har ikke alltid vært slik.
I over 100 år har Televerkets gamle kobbernett hengt i gatene i vårt langstrakte land. I begynnelsen ga kobbernettet oss mulighet til å ringe hverandre, men teknologisk utvikling ga det oss etterhvert mulighet til også å kommunisere via internett.
Vi koblet oss først til internett med oppringt internett (mange husker kanskje denne
lyden), deretter ISDN på 90-tallet, og så ADSL på 2000-tallet. For ordens skyld, på grunn av lav hastighet ble oppringt internett og ISDN definert som telefoni og ikke bredbånd.
Hastigheten i det over 100 år gamle kobbernettet er ikke lenger god nok for dagens digitale behov. Det er derfor besluttet å legge ned kobbernettet, og det er varslet at dette vil skje innen 2023. Gammel teknologi må mange steder derfor byttes ut med ny.
Fast bredbånd
Fast bredbånd er bredbånd gjennom kabel, og leveres i dag i to varianter:
xDSL
De fleste bedrifter har nok benyttet ADSL, eller kanskje til og med VDSL, SDSL, SHDSL og HDSL. Dette er bredbåndsteknologier som er basert på kobbernettet, og det er som kjent besluttet nedlagt. Bedrifter som fortsatt bruker f.eks. ADSL må derfor bytte til ny og mer moderne teknologi som fiber eller trådløst bredbånd.
Fiber
Fiber kalles ofte for fremtidens internett, og er arvtakeren til xDSL. Fiber er en fiberoptisk kabel som kan overfører data i lysets hastighet, og med en stabilitet som overgår alt annet. Flere aktører har de siste årene investert milliarder i utbygging av fibernett, og mange områder dekkes i dag av denne teknologien. Du har sikkert sett de grave i grøftekantene rundt omkring.
Fiber til bedrifter kan leveres sammen med flere tjenester, og tilbudene varierer fra leverandør til leverandør. Her er noen eksempler:
WAN og SD-WAN
Med WAN, eller Wide Area Network, får man en egen privat motorvei i nettet. Bedrifter bruker dette ofte som forbindelse til datasentre eller for å koble ulike avdelinger sammen i et eget sikkert nettverk. SD-WAN er en videreføring av WAN hvor man har lagt på Software Defined som gjør det mulig å levere mer moderne og fleksible tjenester i nettverket.
IP-VPN
Det er en tilsvarende, men noe enklere variant av SD-WAN.
LAN og WiFi
Gjennom fiberforbindelsen tilbyr flere aktører seg å drifte og overvåke bedriftens lokale LAN og WiFi-nettverk. LAN, Local Area Network, er ofte et kablet nettverk, mens WiFi er et trådløst nettverk.
DDoS beskyttelse
Med DDoS-beskyttelse vil man være beskyttet mot såkalt overbelastningsangrep som er en stor sikkerhetstrussel mot mange bedriter.
IP-telefoni
Med nedleggelsen av kobbernettet forsvinner også den gode, gamle fasttelefonen. Men disse er de seneste årene blitt erstattet av både mobiltelefon og IP-telefon hos de fleste bedrifter. Med IP-telefoni ringer man via datanettet som igjen muliggjør mange nyttige tjenester.
